Jeg tror dette var den aller første genseren jeg strikket – etter kraftig inspirasjon fra min tante. Jeg var antagelig rundt 10 år og umåtelig ivrig. Jeg husker at det var da jeg knekte mønsterstrikkekoden og jeg var uendelig stolt over å bruke en genser som var egenprodusert. At jeg i farta startet omgangene med mønsterborden midt foran oppdaget jeg ikke før langt senere, pyttsann…

Den mørkeste genseren skal bli min igjen!

Jeg vokste sikkert ut av den relativt fort og plagget ble sannsynligvis stille avhendet. Nå er islandsstrikk i vinden som aldri før, og i mylderet av oppskrifter fant jeg denne perlen som jeg mener er nøyaktig den jeg debuterte med en gang på 70-tallet. Så nå blir det en ny slik på meg – gleder meg!

Jeg startet et spareprosjekt i januar som foreløpig går sånn så där. Det vil si – jeg er flink å putte penger i boksen for hvert nøste jeg bruker opp. Men jeg er ikke like flink til å bruke opp gamle nøster, det kjøpes stadig nytt … Allikevel ser jeg at det blir noen kroner i potten og jeg gleder meg til å investere dem i noe jeg plutselig kommer på at jeg ønsker meg.

Jeg skal spekulere ut litt mer slanking av garnlageret de kommende dagene!

Jeg digger figurene til Nick Park, altså. Spesielt sauen Shaun og hunden Gromit. De er bare så fantastisk fine og historiene de forteller er skremmende lett å kjenne seg igjen i. Kanskje er jeg mest begeistret for nettopp disse to fordi de strikker?

Én ting er å se en barne-tv-snutt med Shaun eller en av filmene med Wallace & Gromit, men den hysteriske serien Creature Comforts tar prisen for min del i alle fall. Har du litt tid å kaste bort så kan du se klipp på YouTube. Anbefales på det varmeste!

Det var ideen som ramlet inn i hodet mitt under siste strikketørke, mottaker denne gangen er Fredrik.

Noen oppskrift fant jeg ikke, så da diktet jeg opp en. Fredrik er en litt lang ung mann, størrelsen på genseren er ca. XL.  Jeg kjøpte garnet Hamelton Tweed 1 fra Strikkinnom:

90 % ull/10 % viskose
Løpelengde: 100 m /50 g
Strikkefasthet: 18-22 m = 10 cm på p nr 5
Pinner: 4½ – 5½

Underveis gikk jeg tom for det orange garnet. Ettersom jeg hadde kjøpt alt de hadde av den fargen måtte jeg jakte på nytt – jeg fant ny forsyning hos garn.dk og dermed er ett erme strikket med annet parti enn resten av genseren. Jeg tror det skal gå noenlunde bra …

Og her kommer oppskriften:

Garnbehov: 450 gr orange, farge 10, 100 gr brun, farge 12.

Legg opp 200 m med brunt på pinne nr. 4,5 og strikk vrangbord 2r 2 vr  i 8 cm eller så langt du ønsker. Bytt til pinne 5 og farge oransje. Nå strikkes glattstrikk. På første omgang økes 20 masker jevnt fordelt. Arbeidet deles med 110 m hver for for- og bakstykke. Fortsett i glattstrikk til hele arbeidet måler 50 cm.  Fell 12 m i hver side.Herfra strikkes forside og bakside hver for seg med 98 m.

Forstykke: Fortsett 10 cm etter deling. Deretter skal arb deles i høyre og venstre side for knappestolpe i halsen. Strikk de første 45 m, fell av 8 m midt på og strikk de resterende 45 m. Fortsett hver side for seg i nye 8 cm. Nå skal det felles mot halsen på annenhver omgang (hver omgang du starter mot halsen) 4-3-2-2-2-1-1 m, da har du igjen 30 m til skulder. Strikk til full lengde (ermehule ca. 28 cm, total lengde på arb  ca. 78 cm. Strikk andre del av forsiden likt, bare speilvendt.

Bakstykke: Strikk til ermehulen måler 25 cm, deretter felles de midterste 18 maskene. Fell deretter mot halsen 4-3-3 m annenhver omgang. Strikk hver skulder til ferdig lengde.Mask sammen skuldermaskene.

Ermer: Legg opp 56 m med brunt på pinne 4,5 og strikk vrangbord 2r 2vr 8 cm eller så langt du ønsker. Bytt til pinne 5 og oransje farge. Strikk glattstrikk, øk på første omgang 16 m jevnt fordelt =72m. Deretter økes 2 m midt under ermet hver 8. omgang i alt 18 ganger til du har totalt 108 m. Når ermet måler 58 cm felles det 8 m midt under, strikk omgangen ferdig og fell deretter av.

Hals og knappestolpe: Plukk opp ca 20-22 m langs høyre stolpe på p 4,5 med brunt og strikk  4 cm glattstrikk frem og tilbake, deretter en omg. vr (brettekant) og glattstrikk like langt til belegg. Fell av. Gjenta langs høyre stolpe, men etter 1 cm felles det til 3 knapphull jevnt fordelt på stolpen – 1 knapphull = fell 1 m og øk 1 ny m på neste p. Gjenta hullene etter brettekanten også på innsiden (belegget).

Plukk opp ca 95-100 m rundt halsen på rundp 4,5 med brunt og strikk frem og tilbake på p fra midt foran slik: 4 cm glattstrikk, en omg vr til brettekant, 4 cm glattstrikk til belegg. Lag et knappehull på venstre side (rett over stolpen) både på utsiden og innsiden av halskanten.  Fell løst av.

Sy i ermene og fest alle løse tråder. Sy belegg til baksiden på halskant og stolper. Sy i knapper på stolpen. Damp arbeidet forsiktig og gi det i gave til én du er glad i

Oppskriften er kun testet én eneste gang og jeg kan dessverre ikke garantere at den passer for andre enn meg – eller altså til Fredrik. Men strikker du litt så finner du nok utav det.

Hvis du ønsker kan du strikke lapper til albuene på genseren, det er litt tøft. Jeg hadde ikke nok brunt garn til dem og nådde grensen for ekstrainnkjøp. Men her er en liten oppskrift også for dem:

Albuelapper: Strikkes i riller frem og tilbake med brunt på p 4,5. Legg opp 10 m. Strikk 1 p rett, på neste p økes det 1 m i hver side. Gjenta økningen på hver 2.p 3 ganger til og deretter på hver 4.p 2 ganger = 22 m. Strikk videre til arb måler 12 cm, nå felles det 1 m i hver side ved å strikke de 2 neste ytterste m r sm. Gjenta fellingen på hver 4.p 1 gang til og deretter på hver 2.p 4 ganger = 10 m tilbake. Fell av, lappen måler ca 15 cm i høyden og 10 cm i bredden. Sy fast albuelappene på ermene.

Jeg har tatt mot til meg og meldt meg på et stort strikketreff i selveste hovedstaden. Jeg synes selv jeg er veldig modig som drister meg ut på sånt – strikking har i grunnen vært en soloøvelse for meg alltid. Jeg tenker i utgangspunktet at jeg i verste fall bare kan sitte på mitt eget hotellrom og strikke i fred og ro. Altså hvis det skulle vise seg at de andre strikkerne er skumle på noe vis.  Jeg er kjempespent i alle fall

Jeg tror denne helgen kan gi mangfoldige fargerike minner og bilder. Omtrent 100 strikkegærne damer (ja, bare damer!) er samlet til skikkelig garn-nerding i Oslo. Hotellet byr på softis, popcorn, sjokolade, frukt, kaffe, te og vann on the house for oss deltakere.

I tillegg kan vi selvsagt boltre oss i kjøpbart utvalg. Ingen er tungbedt her, altså! En bra start på det som ligger an til å bli årets strikkehappening for meg i alle fall

Vel hjemme etter en svært kjekk helg i Oslo! Nå er det masse som skal fordøyes. Ikke minst skal jeg bruke det nydelige garnet som jeg kjøpte med meg hjem. Jeg er allerede i gang med en sinnasau-jakke, flere prosjekter skal på pinnene så fort som bare rakker’n. Det er egentlig ikke så mye mer å si om helgen enn at det var en skikkelig fornøyelse å bli kjent med – og inspirert av – så mange dyktige og morsomme damer.

Utrolig mye lekkert å velge i der ute, dette ble med meg hjem!

Her kan jeg med én gang slå fast at det blir ekstremt lite klær å vise frem – grønt har aldri vært en farge for påkledning for meg, og jeg tipper det aldri blir det. Det eneste unntaket jeg kommer på er vårsokken som jeg har strikket noen av.

Løpeturer med Lukas i knallgrønt gress er noe av det herligste som finnes. Nesten ingenting slår lukten av frodig sommergress etter frodig sommerregn – selv om hunden helst vil slippe det siste …

Lykkelig liten hund på et stort grønt jorde

Drivhuset er vanligvis fylt med nesten bare grønt tidlig i sesongen. Jeg får alltid en spesiell følelse når jeg går inn i den lune fuktigheten der og kan pusle med de små og store plantene.

Tomatplanter er selve sjelen i drivhuset!

Grønne planter i heimen er en selvfølge. Jeg har en del gamle favoritter som jeg steller så godt jeg kan – en av disse er gullranken som har vært med i årevis – den er mye større nå enn da dette bildet ble tatt.

Familien min er tussete etter pesto – grønn, altså. Vi dyrker basilikum i søkk og kav hele sommeren og er selvforsynt med herligheten.

Pesto til alt – nesten

En annen matfavoritt er squash, som har vist seg forbausende enkel å dyrke frem selv. Super å blande i en wok; eller sammensurium som vi kaller det.

Noen av de grønne favorittene får jeg ha for meg selv (for det meste) – både ruccola, sukkererter, persille, dill og bladsalat er trofast tilbehør til sommerens måltider som gjerne inntas utendørs.

Hurra for 1. april – i dag er jeg som vanlig uhyre skeptisk til alt jeg blir fortalt, lettlurt som jeg er. Ikke forvent at jeg tror på spennende nyheter eller sensasjoner, altså! Dagens utfordring blir rett og slett å komme seg gjennom dagen uten å gå fem på.

Jeg vet ikke om noen har lagt merke til det, men i hele mars publiserte jeg ett innlegg hver eneste dag her på bloggen. Dette var en bloggutfordring som jeg valgte å følge. Dette blir neppe regelen fremover – det er en anelse stressende, så jeg får fortsette med blogging etter innfallsmetoden.

Fra helgens garnhimmel – oppnøsting av herlig New Zealand-ull

Men verden er full av utfordringer og fra i dag har jeg tenkt å ta tak i noen av dem – de er jo til for å overkommes, ikke sant? Etter helgens gå bananas-shopping av garn har jeg bestemt at de nærmeste utfordringene mine er:

1. Rydde og organisere garnhylla på hobbyrommet
2. Innføre kjøpestopp på garn til hylla nærmer seg tom
3. Bruke opp garnet til fine (restegarns)prosjekter

Det blir ingen enkel vei til disse målene, det kan jeg slå fast med én gang; jeg har så utrolig mange ideer og ekstrem strikkelyst. Den mengden disiplin som skal til for å ikke kaste seg over godteributikkene i tiden som kommer er jeg ikke sikker på at jeg innehar. Men jeg prøver i alle fall. En gang utpå senvåren eller sommeren kan jeg kanskje rapportere at jeg er kommet i mål? Og hvis det går fullstendig skeis så kan jeg skylde på at dette ble skrevet 1. april og at jeg har lurt dere alle sammen

Vakkert syn fra Røros Tweed – det er godteributikken sin det!

Tre strikkeprosjekter er ongoing og to av disse skal bli gaver. I tillegg har jeg planer for mye av garnet som allerede er innkjøpt.

Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.

Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite

Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …

Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?

Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo.  Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.

Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger,  med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.

PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet

Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)

Favorittøyeblikk – fred og ro og strikketøy i kosekroken ♥

I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.

Det er liksom sånn strikkekista burde se ut

Men som oftest er det fullt kaos oppå den. Hmmm, hva gjør den cider-boksen der mon tro …

Jeg strikker  veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side

Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!

Fatastisk inspirerende denne jakka til Gry Hege!

Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …

Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.

Selv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.

I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!

Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster

Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!

Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.

Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter

En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.

Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?

Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).

Slamsegenseren min

Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.

Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa

Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.

Mariusgenser til Margrete

Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.

Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.

Sondre og Lukas triller baby-Ida på Vikan

Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.

Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ’6 hesper’, hva nå det antyder…)

Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?

En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser

Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.

Det er med en god porsjon sommerfugler i magen (og lodne sauer rundt brystkassa) jeg nå gir bort den nystrikka sinnasaujakka. Fra jeg tok i garnet første gang var jeg sikker på at det skulle bli til denne jakka og at den skulle være 50-årsgave til Trine.

Kjære Trine

Jeg ønsker deg hjertelig til lykke med den store dagen senere i år! Og så ønsker jeg deg og familien en fantastisk tur til sommeren når dere skal feire og feriere på Island. Jeg er så utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter, så derfor overrekker jeg denne til deg allerede nå så jeg slipper å holde meg for truten i månedsvis.

Jeg håper du liker jakka og fargene. Skulle det likevel være skivebom, så er det et åpent tilbud om å bytte!

Tusen takk for et varmt og godt vennskap – verden er en bedre plass fordi du er her ♥

Klem fra Grete

Håper Trine har tid til å stikke innom oss på Vikan i løpet av nærmeste fremtid, så hun får prøvekjøre gaven. Jeg er spent, altså…!

Det regner og regner og regner… Men vi lar oss ikke stoppe – ferie har vi åkkesom. I dag trosset vi alt det våte og tok jobben med kapping, kløyving og stabling av veden etter treet som falt på verandaen i stormen Hilde.

En fornøyelse å jobbe med godt verktøy

Og all veden ligger trygt under tak til tørk

Vi har kosa oss veldig likevel altså – mye kortspill, filmer på TV, mengdevis med strikking og uendelig med god mat og godteri. Hammocken er også montert, nå håper jeg på noen timer oppholdsvær snart så vi kan sitte i den også.

Jeg har lyst å dele ut litt gratisreklame for alpakka. Altså, garn av alpakka. Som jeg tidligere har nevnt, så strikker jeg modeller for Du Store Alpakka, og det er ikke helt uten grunn at jeg tilbyr mine tjenester nettopp til dem. Siden jeg strikket min første DSA-maske har jeg hatt oppdrag fra dem hele tiden, så tiden til egostrikk blir litt redusert – men desto mer verdsatt.

Garnet er gjennomgående helt fabelaktig å strikke med, og finnes i mange supre kvaliteter, tykkelser og farger.  De plaggene jeg har selv som er strikket med alpakkagarn er deilige, holdbare og fine!

Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru, det sies at hvert plagg kun ble brukt én gang. Hvis man hadde utført en gjerning som var av stor betydning for landet, kunne man være så heldig å få et slikt kongelig plagg i gave – ellers var dette kun for de utvalgte. Tenk på det, neste gang du får et strikkeplagg i alpakka; du er like viktig som en inkakonge!

Alpakkahåret kommer fra alpakkaen som lever høyt oppe i Andesfjellene i Søramerika og tilhører den søramerikanske kamelfamilien. Dyrene er forholdsvis sjeldne og prisen på råvaren blir derfor ganske høy. Sammenlignet med vanlig ull er alpakkaull omtrent tre ganger varmere. Fiberen er hul, dette er hår, og den puster slik at den føles varm når det er kaldt og sval når det er varmt. Alpakka nupper ikke og klør heller ikke på de fleste mennesker. Alpakka inneholder ikke lanolin – godt å vite hvis du er allergisk! Alpakka har en flott glans og inneholder mye svovel som er bakteriedrepende. Det er derfor lurt å henge alpakka plagg til lufting, da vil de rense seg selv. Hvis du må vaske plagget, bruk Milo, Woollight eller en god hårsjampo, vask for hånd med rikelig lunkent vann. Kryst plagget og sentrifuger det lett. Legg plagget flatt til tørk, i riktig fasong, gjerne på et håndkle. Da vil det holde seg fint i mange år framover. Ingen ren alpakka kan vaskes i maskin. Noen sier at de kan, men produsenten har aldri turt å påstå dette og mener at vridningen i selv den snilleste maskinen kan ødelegge fibrene.

Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!

Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner

Om påska var aldri så grå og våt, så klarte jeg i løpet av én dag å anskaffe rød hud. En hjemmedag med knallsol fra morgen til kveld, strikketrøy og tekopp i solveggen – se det var alt som skulle til