Sondre ønsket seg en svalbardgenser, sånn omtrent som de jeg har strikket tidligere. Og det skulle jo være piece of cake ettersom jeg faktisk har gjort det før.
Omsider er genseren hel, og ferdig. Kanskje den til og med kan bli en slags favoritt …?
Det har ikke manglet på utfordringer underveis – Sondre ønsket seg annet garn enn jeg brukte tidligere (Lettlopi). Valget falt på PT3 Vams fra Rauma som er nydelig og veldig passe tjukt, og ikke så loddent som det islandske garnet.
Og så ønsket han seg det usymmetriske mønsteret som originalen har. Dermed måtte det en del tankevirksomhet til, studering av bilder og tegning av diagram. Etter en del plunder fant jeg hvertfall en slags logikk i det, og lærte meg omtrent én omgang i slengen.
Det tredje ønsket var hals med glidelås, i stedet for vanlig høy hals. Og der startet moroa, egentlig. Det går jo fint med sånt når man har en oppskrift å følge. Men med improvisasjon fra første stund ble det jaggu meg tankespinn så det holdt.Veldig greit å ha prøvd det, skulle jeg rote meg ut i samme uføre en gang til. Nå har jeg i det minste mange feil jeg har lært av. Ikke at det er sannsynlig at jeg gjør det der en gang til, men … Og nei – sorry, jeg har ikke oppskrift!
